Til ungdommen !
Til arbeidende kvinner og menn !
Til sliterne som bygde Norge !

Massemedia bombarderer menneskene daglig med vold, kaos og urett fra hele kloden. Vi må bare ikke la følelsen av avmakt ta overhånd. De destruktive kreftene må ikke få lov til å påføre menneskeheten en vond og uverdig framtid. 

Når arbeidende mennesker blir sin uendelige styrke bevisst, kan de sammen bryte den onde sirkelen og skape et nytt rettferdssamfunn.

Det teoretiske grunnlaget for vårt parti er den vitenskapelige sosialismen. 

Den vitenskapelige sosialismen kalles også marxismen- leninismen. Den er en levende lære i stadig utvikling, og ingen samling av dogmer. Den er en veiledning til handling i alle land og må anvendes konkret både på den internasjonale situasjonen og på forholdene i det enkelte land.

Kapitalismen idag
Under kapitalismen er det slik at en tallmessig stadig mindre gruppe av befolkningen, kapitalistklassen, blir økonomisk stadig sterkere. Den kapitalistiske konkurransekampen fører til at denne gruppen av storkapitalister hovedsaklig er opptatt av å sikre og utvide sin økonomiske og politiske makt. Det er et paradoks under kapitalismen at mens produksjonen er avhengig av fellesinnsatsen til stadig større kollektiver, blir eiendomsretten og dermed den reelle styringsretten samlet på stadig færre hender. Dette strir mot all fornuft, fører til kriser og nød og må erstattes av noe nytt. 

Sosialismens idè
Å forandre samfunnsformer som er preget av de få og mektiges utnytting av de mange svake, har opptatt tenkende mennesker i årtusener. Utopiske sosialister som Fourièr, Owen og mange andre foreskrev idealsamfunn, bygget på fornuft og godhet. 

Men det var først Karl Marx og Friedrich Engels som gikk systematisk og vitenskapelig til verks. De avdekket det en kan kalles samfunnets økonomiske utviklingslover. De utviklet en vitenskapelig begrunnet forståelse for nødvendigheten av å bygge et nytt samfunnssystem, sosialismen, og utvikle dette videre til sosialismens høyere stadium, kommunismen. Marx tenkte seg at sosialismen med felleseie av naturrikdommer og produksjonsmidler etterhvert ville utvikle seg til det kommunistiske, klasseløse samfunnet. I et slikt samfunn skulle alle individer, som i en god familie, yte etter evne og få etter behov.